thou shall thrive
learn maybe not
but thrive shall thou

Skolens funksjon nummer én: lære borte, lære opp. Fag, først og fremst.
Det ser ikke ut som det lykkes med det.
Har du testet ditt barns kunnskap i det siste? Kan dine barn det Udir mener de skal kunne?
Hvor mye av kompetansemålene Norge sier våre barn skal oppnå ved visse aldre, mangler hos poden?

Skolens funksjon nummer to er å ta barnet for hånd gjennom utfolding og utvikling.
Det var familiens naturlige oppgave. Nå er det lærernes verdi som former våre barn.
Det ser ikke ut som det lykkes med det heller: Over 23K (!) avvik bare i Oslo-skolen.

Det er mer enn nok å bli meget sint av. Det ser imidlertid ikke sånn ut, snarere tvert imot: Kjenner dere faktisk en FAU som gjør det, som gjør noe annet enn å ordne med festligheter og det like? Kjenner dere til et skolemiljø der det faktisk diskuteres opplæringen og pedagogikken?

Hvor er det blitt av vårt ansvar som foreldre til å påvirke skolens arbeidsmåte, mengde og kvalitet?

Hvem tjener til at barna våre kommer stadig flatet ut, mer og mer ignorante, med overfladisk kunnskap, liten kritisk evne, og tynne ferdigheter?

ƒ1: Opplæring

Vet du hvor mye barnet ditt lærer?
Ut fra samtaler hjemme hos oss er læringsutbyttet ganske lite!
Siste PISA bekrefter det (les lengre ned, dystert). De skårer dårligere og dårligere.
Utdanningdirektorat ser ut til å bekrefte det også: en absurd prosent som ikke fullfører vgs.

Sett at man vet at læring foregår bedre under visse forutsetningene, er det iboende i skolens funksjon at følgende forutsetningene skal settes i praksis: opplæring skal være

• ikke tungvint, men lekent; altså interessant, fascinerende
• utfordrende; altså som bygger utholdenhet og strekker enhvers grenser
• tilpasset hver og en.
Sistenevnte burde være selvforklarende; mest ignorert og enda verre sviktet, i stedet.

En balanse av utfordring og tilpasning er avgjørende for at eleven skal føle motivasjon for å gå frem og samtidig føle seg i stand til å komme i mål. For at det ikke blir noe som flater alle ut, e/o er uoppnåelig for noen.
Lek som er styrt er ikke lek. Så også den første forutsetning er egentlig bygget på skjevheter.

Dybdelæring aka. deep-level learning

Dybdelæring skal ha erstattet pugging. Disse genier har ikke tenkt på, eller glemt, at man «pugger» alt man ser, hører og gjør, uansett. Og konsoliderer det med gjentagelse. Procedural memory er det verste: Etter mange måneder med «b» og «p» skrevet om ohverandre, eller liten «s» like stor om ikke større enn en «f», er det allikevel det podene har «pugget».
Pedagogikken skal blitt moderne, men jeg husker ikke at mitt fag, psykologi, noen gang i det siste skal ha sagt at hukommelsesprosesser har forandret seg. Menneskets hjerne har dog ikke endret seg.
Konsolidering foregår gjennom repetisjon. Tett repetisjon. Gjentar du noe feil, ender du opp med en feil som er jævla vanskelig å slette. Repeterer du ikke tett nok, glemmer du. Dette fordi minnene falmer etter en viss tid. Altså man kan ikke konsolidere noe når fundamentet allerede er delvis forsvunnet, og dermed hullet. Dybdelæring, som høres så fint ut, og som i praksis betyr å ta samme emne opp igjen etter en (lang) stund, fører ikke til noe annet enn utvannet, vag, overflatekunnskap: det helt motsatte.

Har du noen gang lært deg et nytt språk som voksen? Vet du hva den største, tyngste hindring å overvinne er, den som etterlater de fleste bak seg? Skam! Sjenanse ved å trenge flere hele sekunder til å produsere en setning. Denne evige tiden kommer ut av vanskeligheten i å hente ut igjen ordene som ikke er konsolidert nok i hukommelsen, i vokabularet. Retrieval time, uthentingstid, på fagspråk.

Gjentagelse, tett og med rettelse, er babyene som ikke skulle ha forsvunnet med puggingsvannet.
Barn som innser at de trenger 4 dager for å lage 4 setninger som ikke skal høres ut som om de var skrevet av en som var nylig innvandret i landet, tror du de ikke kommer til å føle seg utrygge, sjenerte? Hvorfor vente ved å få dem øve, masse, på det, slik at de fortere skal føle seg trygge? Tror dere virkelig at at barn ikke vet hvordan de skal sammenligne med andre og, hva verre er, med virkeligheten??
Er det ikke kriminelt å la dem tro at det er helt ok å kunne språk eller matte eller annet fag «i sakte»?

Å skrive, det er å omskrive. Følgende sitat gjelder mye eldre elever, men hvorfor burde de venne seg til forbedring via omskriving om deres arbeid ikke engang blir rettet når de er i grunnskolen?

En annen utbredt erfaring blant lærere er at elevene ikke bruker eller nyttiggjør seg den responsen som møysommelig er nedtegnet på helge- og kveldstid i stilbunke etter stilbunke, Utdannigsforskning.

Her finner du hvor hele greie startet. Det var 1984. Ser ut som om de ikke har oppdatert seg siden.
Her får du en fin oppsummering på forskjell mellom dybde- og overflatelæring.
Her får du Udirs def på dybdelæring:

Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
(Utdanningsdirektoratet, 2019)

Noen gang erfart at deres barn reflekterer over egen læring?

ƒ2: Miljø

Alt det ovennevnte trenger som selvfølge at skolemiljø er funksjonelt.
Elevensmiljøet inkluderer i stedet – sannsynligvis uten unntak – individer dysfunksjonelle i varierende grad. Skole-Norge ser ut til å ha oversett dette totalt, og tatt for gitt at disse ikke fins.
Forskning sier at barn med dysfunksjonell atferd ikke skal isoleres eller gettoisere?
Så de blir sammen med de andre.
Men forskning har aldri sagt at de kan håndteres av hvem som helst. Barnepsykiatri ansetter ikke lærere. Hvorfor burde lærere kunne håndtere BUPs klienter da? Her finner du hva en lærer skal kunne. Det er føkking mye. Men det står ikke et ord om sistnevnte.

De har bygget skolebygg og arealer, men ikke kompetanse om å håndtere uromakere.
Ergo, begrensning og håndtering av trøblete, som man hadde ønsket man skulle tenke på «kun i tilfelle», blir første prioritet og forutsetning for skolens første funksjon.

Skole-Norge har sammen med hele nasjon gått fra fysisk avstraffelse. Dog har de ikke kommet med en erstatning.
Trøblemakere herier fritt og dette tar opp enormt med ressurser på en vanlig skoledag.
professor Thomas Nordahl, en av Norges mest erfarne skoleforskere, mener det også må vurderes om satsingen på å forebygge og stoppe mobbing og mistrivsel har gått ut over det faglige i skolen. VG

Klovnene

Dere har hatt makten i syv år, hvorfor er det ikke blitt bedre? – Det har heldigvis blitt bedre og vi ser at mye går i riktig retning. Da vi overtok regjeringen var det 1 av 5 som gikk ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Det er nå 1 av 6.
Nettavisen, skole

For å sitere Robert De Niro i «Analyze this»: «That’s a fucking achievement!»
For fæen! De er stolte av å ha senket andelen analfabeter fra en femtedel til en sjettedel?
På skolen burde det hører til uhyre sjeldenhet at én forblir analfabet!! Slik var det da jeg gikk på skolen. Hvor mange analfabeter kom ut av skolen på din tid?

Denne klovneri av en skole ser ut til å ledes av improvviserte eksperter som plagierer ukritisk det andre har gjort.
Digital era? Og skole-Norge dumper bøker. Forskning sier lekent er best? Opplæring ofres til lek: Lær så lite du gidder, så lenge du har det gøy. Finland gir ikke hjemmelekser? (Som følge av en tjue års prosess der lærerne har gått fra en av laveste statuser i samfunnet til det desidert mest ettertraktet yrke, foran advokat, psukolog, lege og prest) Null hjemmelekser blir selvfølgelig det nye mantra; gjelder alle, uansett om de har nårr sitt potensiale eller ikke.

Dystre fakta

«både resultatene, trivsel og motivasjon faller», Regjeringen.no

des 2023 fikke vi PISA22 resultatene:
over en fjerdedel av norske tiendeklassinger har svært lave leseferdigheter, og spesielt guttene leser dårlig
en markant økning i andelen elever som har lavere lesekompetanse enn det som regnes som nødvendig i videre utdanning og yrkesliv. UiS.no

• I PISA 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
• Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing.
• Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.
  Nettavisen

En tiendeklassing leser nå slik en niendeklassing gjorde for få år siden.
«Jeg tror ikke trenden snur av seg selv.
Vi må se på kvaliteten i norsk skole.»
professor Thomas Nordahl, SePU, Høgskolen i Innlandet

Så må vi se på hvordan vi kan få bedre kontroll med digitaliseringen i skolen, sa hun.
skolestatsråd Kari Nessa Nordtun

Hver femte jente og hver tredje gutt har kritisk lave leseferdigheter.
PIRLS 2021 og årets nasjonale prøver i lesing viser at femteklassingene, som utgjør småsøsknene til femtenåringene som deltok i PISA, har dårligere leseferdigheter enn tidligere kull. Nasjonal lesesenter, UiS

«Det er en kjent sak at jenter i snitt er mye bedre enn gutter til å lese. Mange gutter lærer aldri å lese godt nok (min kursiv). Dette gjelder både på Island og i Norge.
– De eldste elevene ser ut til å trives dårligere med både lesing, matematikk og naturfag. Samtidig føler de seg mindre kompetente i fagene, sier professor Sigmundsson.» Forskning.no

Høyeste andel ukvalifiserte hittil, Vel 1 av 6 lærerårsverk i grunnskolen uten lærerutdanning, Nesten ett av fem lærerårsverk utføres av ufaglærte

Mobbetallene i grunnskolen øker for andre år på rad

Kommunikasjon skole-familie-skole

Er utviklingssamtaler virkelig alt som Skole-Norge kan tilby?!? Et føkking kvarter, to ganger i året?

Og så har de mot til å oppmuntre deg til å følge barnet ditt?!?
De til og med kritiserer deg selv hvis du ikke gjør det, og så gjør de alt for å sørge for at du ikke følger dem.
I Skole-Norge vil ikke lærere, rektorer og skoleeiere at du skal blande deg inn.
Fordi de skulle da jobbe dobbelt så mye!!. Ingen jævla øvelser betyr ingen jævla lekser å rette…
«Læring mens du har det gøy»: Vitenskapen sa aldri at det betydde ikke å gjøre en god mengde øvelser. Og hvor mange ganger har du funnet feil i de få eksemplene på arbeid de tok med seg hjem? Spør barna dine hvis deres «lekser», dem som er gjort på skolen, blir rettet!
Er jeg den eneste som har funnet feil i lærernes rettelser? I min kultur gjør ikke lærere feil. De tar aldri feil. De er like ufailbare som korrekturlesere. Det er deres jobb å kjenne til grammatikkreglene.

Fra da barnet kommer ut av bhg, og inn i barneskole, forsvinner de: Du får ikke lenger vite hva de gjør, hvordan de gjør det, og dermed ikke om de lærer eller ikke.
Om du våger å meddele din bekymring, får du vite at du ikke må bry deg. For de vet bedre? Jo, og overhodet fordi poden «ligger på (om ikke over) gjennomsnittet».

Det jævla gjennomsnittet

Et sirkulært resonnement: Jeg skulle ikke bekymre meg fordi mitt barn ligger omkring gjennomsnittet, samtidig som gjennomsnittet skal være et gunstig måleinstrument for mitt barn fordi mitt barn og alle de andre ligger der.
Hvem sier at det å ligge ved gjennomsnittet gagner dem eller er dem egnet? Hva om de skulle kunne mye mer enn det?
Rektorer som viser seg fordi pugging på skolen deres har blitt erstattet av dybdelæring mens barnet ditt blir et tall som skal sammenlignes med gjennomsnittet. Så hvis gjennomsnittet av elevene med denne nye skolen som suger, blir mer og mer uvitende, kommer barnet ditt til å vite mindre og mindre, ogsamtidig…
Faen, han er ikke uvitende, han er gjennomsnittlig!

Og, har du sett disse testene? Lesehastighet? En setning tatt ut av kontekst uten tidsmåling der barnet skal fylle opp en luke med et ord? En regning med multippelvalg, der de tre gale alternative er helt ut av verden ift til det riktige svar (54+7= 61, 54, 23, 86)?